Residuality Theory gir oss et nytt språk for arkitektur under press, og en metode for å lære gjennom respons, ikke antakelser. Kurset med Barry O’Reilly handlet om å utfordre systemer, kartlegge stress og styrke robusthet steg for steg.

Jan Tore Hageskal: Robust arkitektur gjennom stress og respons

Jan Tore arbeider med arkitektur og tekniske beslutninger i prosjekt der krav og omgivelser stadig endrer seg. Kurset åpnet for et nytt perspektiv på hvordan man bygger løsninger som faktisk tåler usikkerhet, både teknologisk, forretningsmessig og organisatorisk.

Han tar med seg architectural walks og stressoranalyse inn i videre prosjektarbeid. Gjennom målrettede scenarioer og testing utsettes arkitekturen for press og styrkes gradvis. Øvelsen med å definere stressorer og svare med både tekniske og forretningsmessige tiltak viste tydelig hvordan balansen mellom teknologi og forretning avgjør hvor godt en løsning fungerer i praksis.

Prinsippet om iterativ forsterkning har også fått en sentral plass i verktøykassen. Små, målrettede endringer etter hver øvelse styrker systemets evne til å håndtere stress, et helt annet utgangspunkt enn klassisk kravinnsamling og planlegging. I stedet handler det om å designe respons og jobbe tilpasningsdyktig i uforutsigbare omgivelser. Residuality Theory har gitt ham en ny måte å tenke på, og gjort ham til en mer analytisk, responsiv og helhetlig arkitekt.

Henrik Bjørnland: Arkitektur som forståelse, ikke antakelser 

Henrik har i løpet av sin karriere ofte sett hvordan løsninger kan bli mer omfattende enn nødvendig. Kurset ga ham et språk for å beskrive den praktiske måten han ønsker å jobbe på, og en metode for å bygge forståelse i stedet for bare systemer.

Gjennom Cynefin-modellen og lateral tenking ble det lettere å møte kompleksitet med ro. Modellen bekreftet tidligere valg og ga samtidig verktøy for å forklare hvorfor en løsning bør bygges på en bestemt måte. I stedet for å designe for perfekte krav, lærer man å utsette systemet for realistiske hendelser og ta valg basert på både teknisk og forretningsmessig verdi.

Han tar med seg en tydeligere forståelse av hvordan man kan starte enkelt, teste tidlig og iterere seg frem til robuste løsninger. Innsikten i hvordan systemet kan beskrives som informasjonsflyt mellom aktører gir et mer realistisk og fleksibelt grunnlag for arkitekturarbeid.

For Henrik handler Residuality Theory om å jobbe med arkitektur som en levende prosess. Det viktigste han tar med seg videre er å kunne snakke om svakheter i systemet uten å måtte forsvare dem. Det gir trygghet og refleksjon, og legger grunnlaget for løsninger bygget på forståelse fremfor antakelser.

Vegar Eilertsen og Martin Bielecki: Felles språk for arkitektur under press

Vegar og Martin har jobbet tett sammen i flere år. Kurset ga dem et felles rammeverk for å jobbe mer strukturert og iterativt med arkitektur. Residuality Theory bidro ikke bare med nye verktøy, men også med en metode for å ta bedre beslutninger sammen.

Contagion analysis er en teknikk de tar med seg videre. Ved å sette opp en matrise med stressorer og systemkomponenter, og analysere hvilke deler som påvirkes, får de raskt oversikt over sårbarheter. Det gjør det enklere å identifisere hvor det er smartest å sette inn tiltak.

Kurset har gitt en konkret og visuell måte å jobbe med robusthet på. I stedet for å designe for antatte krav, tester de nå arkitekturen mot både realistiske og urealistiske scenarioer – og forbedrer den steg for steg. Resultatet er løsninger som er langt mer robuste enn utgangspunktet.

For Vegar og Martin handler Residuality Theory om å bygge arkitektur som tåler virkeligheten. Det har gitt trygghet i rollen som arkitekter, og et felles språk for å forstå og forbedre beslutninger i komplekse prosjekter.

Les mer og ta kontakt

Ønsker du en grundigere gjennomgang av fagbegrepene og teorien bak Residual Theory? Les fjorårets fagartikkel av Lars og Sasa.

Trenger du arkitekturkompetanse som tåler virkeligheten?